Fordeling av arv etter foreldre

Arv er et komplisert tema med mange lover og bestemmelser. Arv etter far eller mor når en av de lever, når gjenlevende er gift på ny samt forholdene rundt uskiftet bo er typiske konfliktsituasjoner. Det meste er regulert gjennom Arveloven og skifteloven, men også andre lover blir trukket inn i arvesaker, avhengig av det foreliggende juridiske problem.

Familiesituasjonen er utgangspunktet

Et arveoppgjør etter foreldres død tar alltid utgangspunkt i situasjonen i familien ved dødsfallet. Denne defineres blant annet av om mor og far var gift eller skilt, om en eller begge er gift på ny samt hvordan status er i forhold til skifte av bo etter den første foreldres død. Arven fordeles mellom søsken. Dette er en komplisert materie, vi har sett på noen vanlige problemstillinger og situasjoner som har stor betydning ved fordeling av arv .

Gift og felleseie

Er far og mor gift og har felleseie er det den gjenlevende ektefelle som bestemmer over dødsboet. Den gjenlevende har arverett og kan bli enearving om arven ikke overstiger beløpet for minstearv. Er beløpet større kan hun velge å skifte boet (dele med de andre arvingene) eller utsette hele prosessen og sitte i uskiftet bo.

Gift på ny

Har den døde inngått ekteskap på nytt blir den nye ektefellen enearving opp til et visst beløp. Overstigende arv må fordeles, boet skiftes, til livsarvingene til den døde om disse ikke samtykker i at den gjenlevende kan sittte i uskiftet bo.

Arv etter far når mor fortsatt lever – uskiftet bo

Ble boet etter at tidligere ektefelle døde ikke skiftet blir boet etter gjenlevende ektefelle delt i to og hvor halvparten går til arvingene til avdøde og den andre halvparten til siste avdødes arvinger.

Avdøde sitter i skiftet bo

Arven fordeles på livsarvingene.

Ord og begreper

Dødsbo

Et dødsbo er alt den avdøde etterlater seg av formue og gjeld. Boets verdi, dvs arven, er det som blir igjen etter at gjeld og utgifter til begravelse er trukket fra. Er gjelden større enn verdiene er dødsboet insolvent, dvs ingen arv å fordele. Dette gjelder kun formuesgjenstander. Personlige eiendeler uten betydelig verdi går til arvingene.

Felleseie eller særeie

Felleseie betyr at hver ektefelle eier halvparten av felles formue. Når en ektefelle dør har den gjenlevende rett på halvparten, denne halvparten berøres ikke av arveoppgjøret. Den avdødes halvparten blir gjenstand for bobehandling og evt. skifte. Har den avdøde særeie skal hele arven etter denne gå inn i dødsboet og fordeles. Den gjenlevende har derfor ingen rettigheter i den del av boet som omfattes av særeiet.

Livsarving

Dette er den avdødes barn, dvs de nærmeste slektsarvingene. Har avdøde ingen barn går arven til neste slektsarving.

Pliktdelsarv

Dette er livsarvingenes arverett. Den går foran testamentert arv og omfatter 2/3 av arven etter hver foreldre, begrenset oppad til 1 million pr barn.

Minstearv til gjenlevende ektefelle

Gjenlevende ektefelle har krav på å arve 25% av arveformuen etter avdød ektefelle selv om denne har livsarvinger. Dette beløpet skal være minimum 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Pr 1. mai var grunnbeløpet kr 92.576. det betyr at minstearven er kr 370.304. Overstiger arven etter avdøde ikke dette beløpet blir gjenlevende ektefalle enearving.

Testament

Fordelingen av arv er i utgangspunktet sterkt regulert i loven gjennom minstearv og livsarvingers arverett. Det er derfor som regel ikke så mye som kan testamenteres bort. Testamente er først og fremst aktuelt når avdøde ikke er gift og ønsker at samboer skal ha en del av arven som denne ikke ellers ikke ville hatt krav på. Testamentet brukes også til å fordele den resterende del av arven etter at arvingene er tilskrevet det de har krav på.

Skifte av dødsbo

Når en person dør engasjeres automatisk skifteretten på den avdødes bosted. Skifteretten har som oppgave å sørge for at behandlingen av dødsboet blir gjort i henhold til loven. Boet må ikke skiftes om gjenlevende ektefelle er enearving og ønsker å sitte i uskiftet bo. Det vanlige er at skifretten gir arvingene rett til selv å skifte boet. Det er også vanlige å engasjere en advokat for å holde det formelle i orden.

Blir arvingene ikke enige kan en arving kreve et offentlig skifte. Skifteretten engasjerer en bobestyrer (advokat) som gjennomfører skiftet. Kostnadene dekkes av dødsboet. Det finnes muligheter for gjenlevende ektefelle å kunne kreve et forenklet offentlig skifte for å unngå store kostnader.

Uskiftet bo

Gjenlevende ektefelle kan velge å sitte i uskiftet bo så lenge det ikke inngås et nytt ekteskap. Det betyr at hele boet etter avdøde beholdes av ektefellen og livsarvingene kan ikke kreve arv før gjenlevende ektefelle dør eller gifter seg på nytt. Gjenlevende ektefelle kan ikke gi bort fast eiendom eller store gaver uten arvingenes samtykke.

Kilde: Justis- og beredskapsdepartementet

SB