Hva går oftest galt for en gründer?
Alt starter med en god forretningsidè du har tro på, optimisme er viktig når skal du starte egen bedrift. Informasjon om hvordan du lager en god forretningsplan og hvordan du sikrer et godt entreprenørskap finnes over alt på internett. I tillegg mangler det ikke på råd fra kjente gründere. Allikevel er det så få som virkelig lykkes som gründere. Det er ikke så mange prosent som går konkurs, men det er utrolig mange konsept og etableringer som ikke kommer skikkelig i gang. Hvorfor er det slik?
Her er noen av grunnene:
1. Du mangler det som skal til
Hva er den grunnleggende årsaken til at du vil bli gründer? Er det fordi du må, fordi du er arbeidsledig, eller er det et indre ønske om å skape noe og bygge opp noe på egen hånd?
Hvilke egenskaper du trenger som entrepreneur avhenger av hvilken type virksomhet du skal starte. Det er forskjell på å starte en marketingfokusert virksomhet og en høyteknologibedrift.
De typiske egenskapene som går igjen hos suksessrike gründere er en grunnleggende vilje til å stå på over lengre tid uten å se store resultater av det du gjør, du må ha «drive». Å etablere en bedrift er krevende og uten viljen til å ofre all din tid og krefter i en lengre periode vil du ikke lykkes. For å klare en slik satsning må du ha stor tro på at det du skaper og være overbevist om et det du skal selge har en plass i markedet.
Du trenger også egenskaper som gode kommunikasjonsevner og kunnskap om lederskap, men dette kommer av seg selv om du har den rette driven. Det er nok av eksempel på gründere som lykkes fordi de har fokus og investerer masse energi dag ut og dag inn, for eksempel Kjell Inge Røkke og John Fredriksen.
Det handler om holdninger og innstilling
Professor og gründer guru Adam Grant mener at den gründere som lykkes er de som gjør noe med ideene. De prøver og prøver og gir ikke opp, tilslutt kan en del av suksessen forklares med at den massive innsatsen de gjør. Du kan lese mer om hva som kjennetegner en gründer i denne artikkelen på nettsiden jobbsmartere.no.
2. Du starter med noe du ikke har greie på
Skomaker bli ved din lest. En større internasjonal undersøkelse av hva som kjennetegner suksessrike bedriftsetableringer viser at de aller fleste som lykkes har erfaring og kompetanse på det området de satser på. De har gjerne jobbet innenfor området og kan være ganske sikre på hva og hvordan de skal satse. Det er derfor et godt råd at du holder deg til noe du har kjennskap til.
3. Du har for lite penger
De fleste som etablerer en bedrift har ikke all verden med penger disponibelt for dette.
Det gjelder å være litt gjerrig i starten og satse på kreativitet forå finne gode og rimelige løsninger.
Kapitalbehovet avhenger av hvilken type virksomhet som skal etableres. I dagens digitale næringsliv er det for eksempel mange som starter uten mye kapital. En pc og nødvendig infrastruktur er det som skal til. For disse blir kapitalbehovet større etter oppstarten når bedriften skal vokse og ekspandere.
Du bår under ingen omstendigheter sette din egen eller familiens økonomi i fare, det har mange brent seg på.
Ikke undervurder behovet for kapital
Du trenger erfaringsmessig mer penger enn du regner med. Det dukker alltid opp ting underveis i tillegg til at ting drar ut i tid. En vanlig måte å finansiere oppstart og vekst på er å slippe til andre på eiersiden. Det er vanskelig å låne penger uten sikkerhet og eierandeler frister mer for investorer. Har de tro på bedriften ser de muligheten for en god verdiøkning på investeringen. Du skal derfor ikke være grådig når det gjelder dine egne aksjer. Det er bedre å eie litt av noe stort enn mye av noe lite.
Be om mer penger enn du tror du trenger
Utgiftene blir som regel høyere enn du regner med og de kommer raskere enn du budsjetterer med. I tillegg er det en uskreven lov at inntektene også kommer tregere og gjerne er litt mindre enn man ser for seg. Med andre ord, ting tar tid og det må du ta høyde for.
Hvordan skaffer du penger?
Innovasjon Norge har en oversikt over kilder til kapital for bedriftsetablerere. De foreslår kapitalkilder som:
Etablerertilskudd fra Innovasjon Norge
SkatteFUNN
EU-finansiering
Venturekapital
Business Angels – englekapital
Du finner oversikten og mer informasjon om den enkelte finansieringsmulighet på Innovasjon Norges sider.
Her er i tillegg en kort video fra Nordea om finansiering av bedriftsetableringer.
4. Du har tenkt å gjøre alt selv
Helt i startfasen blir de fleste nødt til å gjøre det meste selv. Du bør kunne gjennomføre intervjuer, ansette og lede dine medarbeidere.
Ta deg tid til å bygge et nettverk som kan tilføre virksomheten kompetanse og drahjelp.
Det er også en stor fordel om du har litt lederegenskaper slik at du kan både motivere og styre dine ansatte. Det gjelder å tenke enkelt og være litt gjerrig med pengene. Etter hvert som etableringen utvikler seg er det viktig, om finansene tillater det, å trekke inn ressurspersoner og leverandører av tjenester. Regnskap er et slikt eksempel. Du skal bygge en virksomhet, ikke bruke tiden på tidkrevende regnskap.
I tillegg må du knytte til deg kompetansepersoner som kan hjelpe deg videre. Du må fylle ut din egen kunnskap, de fleste er ikke så allsidig som de tror.
En måte å knytte til seg ressurspersoner på er å sette sammen et kompetent styre, gjerne med en erfaren styreleder som kan koble deg opp mot andre ressurser og kontakter.
Det er en sannhet at flere hoder tenker riktigere enn ett.
Det finnes også mange nettverk du kan knytte deg opp til. Innovasjon Norge har flere muligheter, (du finner link til alle på Innovasjon Norges nettside):
Global Entrepreneurship, Styrekandidatbasen, Kulturell og kreativ næring, Diversity boosts innovation and financial return! Emax
Andre nettverksmuligheter:
Førstelinjetilbud i din kommune
Bygg bedrift
Co-workingspaces
Akseleratorer
Norwegian Startup Scene
Altinn: Starte og drive bedrift
SIVA-inkubatorer og næringshager
Meetup.com
DNB: Starte bedrift
5. Du er altfor optimistisk
Det er ikke enkelt å etablere og bygge opp en egen virksomhet. Det krever mye av deg, det tar tid og utholdenhet. 
Mange er altfor optimistiske i den tidligste fasen med idèutvikling. Det er typisk at produktets unikhet og markedsmuligheter overvurderes kraftig. Det gjelder å ha bena plantet på jorden.
Det er viktig å være optimistisk, men det beste er kanskje å være optimistisk i forhold til at du vil lykkes på en eller annen måte og ikke nødvendigvis med det produktet eller med den versjonen av produktet som foreligger. Du må se på dine produkt og etablering med en utenforståendes øyne. Betrakt det hele som en hypotese du skal finne ut av om fungerer. Da er det lettere å tenke riktig.
Du er nødt til å utføre grundig reserach før du går videre. Og hold deg unna ja-mennesker som har tror på deg først og fremst fordi de liker deg. Tilbakemeldinger fra slike har som regel liten verdi.
En interessant artikkel i tidsskriftet Magma (tidsskrift for økonomi og ledelse) fra Norges Fiskerihøgskole går grundig inn i problematikken overoptimisme og utvikling av nye næringer. Artikkelen tar for seg hvordan overoptimisme oppstår og betydningen dette har for enkeltpersoner og for utviklingen av nye næringer.
6. Du jobber deg i hjel
Det er nesten ikke grenser for hvor mye man kan jobbe i forbindelse med oppstart av en bedrift. Nesten samtlige må jobbe gjerne dobbelt så mye som i en vanlig jobb. Dette er også nødvendig, men ikke glem deg selv, din helse og din familie. Det finnes nok av eksempler på gründere som har jobbet fra seg både hjem og familie, og helse. Ikke overdriv, vær fornuftig. Da er det også lettere å holde det riktige perspektivet.
E24.no har en interessant artikkel på hvor mye toppledere jobber. De verste har arbeidsuker på opp mot 130 timer (det er 18 timer /dag, og det holder ikke lenge).
Skrevet av: Sture Bjørseth
